Beskrivelse

Jomfruland nasjonalpark skal sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven til glede for alle. Samtidig skal områdene kunne brukes aktivt til fiske, landbruk, friluftsliv og andre opplevelser.

Stort område i sjø og på land
Nasjonalparken vil ligge både i sjø og på land og bli på ca. 160 kvadratkilometer. I nordøst vil den grense til Bamble kommune og i sørvest til Risør kommune.
Et stort sjøområde med dokumenterte naturverdier og som ikke er vernet i dag, tas med. Videre blir det vurdert å ta inn nye områder på land med dokumenterte natur- og landskapsverdier. En del andre sjøareal og holmer og skjær vil også bli tatt med for å få en hensiktsmessig avgrensning.
Gjestebrygga på Jomfruland i juli 2013.

Gjestebrygga på Jomfruland juli 2013. Foto:Fylkesmannen i Telemark

Det ligger 16 mindre verneområder i området fra før, vesentlig på land, og som får sin status omgjort til nasjonalpark.
To bebygde og mye brukte områder - et på Jomfruland og et på Stråholmen vil bli liggende «inne i» nasjonalparken, men vil ikke være en del av den.

 

Skal bevare natur og landskap
Formålet er å bevare et større naturområde i sjø og på land uten tyngre naturinngrep og med særegne og representative økosystemer og landskap. Vernet vil legge vekt på naturtyper, arter, landskap og geologiske forekomster. Vernet skal også bidra til at kulturlandskapet bevares og utvikles gjennom beiting, slått, rydding og hogst.
Eik i vinterdrakt. Foto: Trond Eirik Silsand

Gammel eik i vinterdrakt. Foto:Trond Eirik Silsand

Det ligger an til at nasjonalparken vil få fire spesielle soner med egne, tilpassede regler:
  • Kulturlandskapsområder
  • Sjøfuglområder
  • Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland
  • Andre egenartede områder med spesielt stor naturverdi
Bra for forvaltningen av området
Nasjonalparken kan være bra for den praktiske forvaltningen ved at det blir opprettet et eget styre og stilling som nasjonalparkforvalter. Det kan bli et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning og det er muligheter for statlig autorisasjon og driftstilskudd til et nasjonalparksenter.
Andre aspekter er at nasjonalparken kan gi mer kunnskap og stolthet og gode opplevelser til flere. Den kan også få betydning som attraksjonskraft for nye fastboende, ny næring og turister.
Fine former på Brentholmen. Foto: Fylkesmannen i Telemark

Fine former fra is og vann på Østre Rauane. Foto:Fylkesmannen i Telemark

 

Nasjonalpark med mye bruk
Nasjonalparken vil ligge i et område som brukes hele året, med spesielt stor aktivitet i sommermånedene.
Sjøarealene brukes til fiskeri, skipstrafikk og fritidsbåter både fra Kragerø og fra kommunene rundt. Fastboende på Jomfruland har sitt daglige virke både utenfor og på øya, og landbruksarealene på Jomfruland og Stråholmen er i aktiv bruk. Det er mange hytter på Jomfruland og inne på øyene og fastlandet som vil bli liggende nær nasjonalparken.
Båt- og badeliv på Skratta juli 2013. Foto: Fylkesmannen i Telemark

Båt- og badeliv på Skratta.

Foto: Fylkesmannen i Telemark

Utgangspunktet er at både de som er fastboende eller har hytter i området skal kunne leve godt med nasjonalparken.
I perioder av året er det svært mange besøkende, enten på dagstur eller noe lengre besøk, spesielt på Jomfruland. På sommeren er flere av de holmene som er en del av Skjærgårdsparken i fast bruk av båtfolket. På fine dager har også svært mange av de andre øyene og holmene besøk, og det er folk nesten over alt - både på sjø og på land.
Områdene skal fortsatt kunne brukes aktivt, er det er nødvendig å finne løsninger som legger til rette for det. Det blir derfor gjennomført en omfattende bruksanalyse og en konsekvensvurdering som vil gi grunnlag for de gode løsningene.

 

Landbruket
En vesentlig del av naturverdiene på land vil ligge i kulturlandskapssonen på Jomfruland og Stråholmen. Om de skal bevares for framtida, er de avhengige av fortsatt beiting, slått og rydding.
Sau på beite på Stråholmen. Foto: Torstein Kiil

Sau på beite på Stråholmen. Foto:Torstein Kiil

Det må derfor legges til rette for fortsatt landbruksdrift i kulturlandskapssonene i verneforskriften, i forvaltningsplanen og ved bruk av økonomiske virkemidler. Bevaring av kulturlandskapet gjennom beiting, slått, rydding og hogst bør også tas inn som en del av formålet med vernet.

 

Naturverdier
Nasjonalparken vil ligge i et av de områdene i landet som har størst artsmangfold og flest truede og sårbare arter av planter, sopp og insekter. Sammen med Lista er det registrert flest fuglearter i dette området.
Stortare. Foto: Øystein Paulsen

Stortare. Foto: Øystein Paulsen

Det er store arealer med tareskog i sjø, betydelige arealer med ålegrasenger og bløtbunnsområder som har betydning for fiskeriene i farvannene utenfor. Det er også en god del områder med skjellsand. Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland er et særegent, relativt upåvirket og lett tilgjengelig naturdokument som viser havets bearbeiding av løsmasser opprinnelig avsatt under vann av isbreen. Israndavsetningen har internasjonal vitenskapelig verdi.

 

Landskapet
Nasjonalparken vil ligge i et vakkert, åpent kystlandskap der det åpne havet reiser seg fra Norskerenna og møter Raet under og over vann, øyer og skjærgården innenfor.
Lille Danmark. Foto: Mapaid AS

Lille Danmark. Foto:Mapaid AS

Alle øyer og holmer er lave, og oppleves å være «en del av» havet. Men det er kontraster: På deler av Jomfruland er det frodig, høyvokst skog i flatt terreng, noe som gir en følelse av Danmark. Rett utenfor ligger den golde rullesteinstranda. Både nord for Stråholmen og sør for Jomfruland er det mange holmer og skjær ut mot åpent hav. På innsiden har vi et stort område med jevn sandbunn i nord og i midtre deler. Lenger sør går det over i et mer ulendt, undersjøisk landskap.  I indre del av området møter vi øyene inne i skjærgården med holmer og skjær som må sies å være en del av det ytre kystlandskapet.
Landskapsverdiene i flere skalaer og perspektiver vil bli analysert i en egen landskapsanalyse i 2014.

 

Kulturminner
På Jomfruland er yngre tids kulturminner kartlagt og beskrevet, noe som også vil bli gjort på Stråholmen. Blir rapportert sammen med eldre tids kulturminner og kulturminner i sjø i løpet av 2014.
Gammelt landfeste ut for Korset  Foto: Fylkesmannen i Telemark

Gammelt landfeste ut for Korset. Foto:Fylkesmannen i Telemark

Området har ellers en lang og interessant kulturhistorie knyttet til bruken av ressursene i havet og skipsfart opp gjennom tidene

 

Satte arbeidet i gang
Daværende Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ga i januar 2013 klarsignal til å starte arbeidet med Jomfruland og Raet nasjonalparker.
Departementet forutsetter at Kragerø kommune stiller seg bak verneforslaget når dte tar form. Hvis ikke, blir det ikke nasjonalpark.
Etter planen skal ferdig verneforslag leveres til Miljødirektoratet i januar 2016.
Bård Vegard Solhjell på besøk på Jomfruland 2. august 2013. <p> Foto: Fylkesmannen i Telemark

Bård Vegard Solhjell på besøk på Jomfruland 2 august 2013. Foto: Fylkesmannen i Telemark

Saksgangen
Vern av Jomfruland nasjonalpark kan vedtas av Kongen i Statsråd som Kongelig resolusjon etter innstilling fra Klima- og miljødepartementet. Før det er saken forberedt i departementet og i Miljødirektoratet som også har en veiledningsoppgave i det lokale arbeidet.
Norges loverArbeid med verneforslaget foregår lokalt i prosjektorganisasjonen. Før forslaget blir sendt på høring, skal det godkjennes faglig av Miljødirektoratet og være behandlet politisk i Kragerø kommune.
Forslaget går så på en omfattende høring. Grunneiere, organisasjoner og myndigheter lokalt og regionalt vil få forslaget tilsendt. Det vil samtidig bli sendt på nasjonal høring til relevante myndigheter og organisasjoner.
Alle uttalelser til verneforslaget vil bli vurdert og følge saken. Før det endelige forslaget fremmes til videre behandling sentralt, skal det behandles i kommunestyret i Kragerø.