Facebook| Twitter Skriv ut

Framtidstro med mindre matsvinn

Frukt – bær og grøntsektoren møtes til inspirasjon og harde forhandlinger under produktmessen Fruit Logistica hvert år. «World of fresh ideas» er et trendseminar som går av stabelen tirsdagen før messen starter. Her kommer en trendrapport for frukt – og grøntsektoren i verden, hva som skjer der ute.

En av hovedkonklusjonene til butikkjeden Tesco i Storbritannia, er at «War on waste» må til og over 30 % mindre matsvinn er mulig.

En av hovedkonklusjonene til butikkjeden Tesco i Storbritannia, er at «War on waste» må til og over 30 % mindre matsvinn er mulig.

Foto: Frøydis Linden / FMHO

Lenke til Fruit Logistica


Mindre matsvinn veier opp for produksjonsnedgang

Faktisk så spiser vi mer frukt og grønt enn vi klarer å produsere i verden, spesielt fordi det asiatiske markedet øker. På verdensbasis øker etterspørselen etter frukt og grønt med 5%, mens produksjonen kun øker med 2%.  Derfor blir optimalisering av logistikken og matsvinnprosjekter viktige i framtiden. Med mindre matsvinn klarer vi å forsyne oss sjøl med nok mat og få ned det økologiske fotavtrykket i produksjonene våre. Som dere har hørt på nyhetene i det siste, kaster vanlige husholdninger i Norge 42 kg mat hvert år, og flere partier presser vårt eget Storting med å få etablert en lov mot matsvinn.


Mindre matsvinn fra åker til hjem

I Storbritannia jobber den store dagligvarekjeden Tesco for å bli best i å minske matsvinnet i hele verdikjeden. Prosjektleder Darren Clough i Tesco jobber sammen med bøndene for å minske matsvinnet fra jord til bord gjennom kampanjen «Perfectly imperfect!». Tesco produktutviklet for eksempel potetforedlingen i flere sorteringsgrader, tok vare på «kaste-potetene», skrelte dem og utviklet ferdiglaget potetmos under egen merkevare. Det finnes eksempler på slike prosjekt i Norge også, men det viktige i dette Tesco-prosjektet var at det var dagligvarekjeden sjøl som initierte og eide prosjektet, slik at produktene kunne profileres som et miljøtiltak med informasjon til kunden i butikk.


Matsvinn som omdømmebygging

Tesco brukte dette matsvinnprosjekter til å skape godt omdømme av Tesco blant forbrukerne sine. Det neste på Tesco sitt matsvinnprogram er å lære kundene mer om oppbevaring av grønnsaker og frukt, slik at behovet for emballasje i butikk (les: plast) blir mindre og matsvinnet hjemme hos folk reduseres. Det hadde vært gøy å se de store matvarekjedene i Norge konkurrere om å være best på dette området! En av hovedkonklusjonene er at «War on waste» må til og over 30 % mindre matsvinn er mulig! Dersom dagligvarekjedene også blir kunnskapsleverandører vil kundene føle at de lærer noe, blir smartere, og mer miljøvennlige ved å være kunder hos Tesco. Det er omdømmebygging i reindyrka form.

Analysebyrået Rabobank spår at forbruket av økologiske varer vil stabilisere seg på ca 5% i snitt, og 10%  i høykostland.

Analysebyrået Rabobank spår at forbruket av økologiske varer vil stabilisere seg på ca 5% i snitt, og 10% i høykostland.

Foto: Frøydis Linden / FMHO

ØKO stabiliseres på 5% i Norge?

- Økologisk produksjon er kommet for å bli i verden og Europa, men den økologiske omsetning av frukt og grønt i dagligvarehandelen spenner mellom 5-15% i høykostland. Dette melder Cindy van Rijswick i analysebyrået Rabobank.

Høykostlandene i Nord-Europa, som våre naboland, ser ut til å lande i det øvre sjiktet, mens Norge ligger på ca 2,5%. Norge ligger ofte etter  mattrendene i Europa, og er muligvis noe annerledes, siden industrilandbruk og matskandaler i grøntsektoren ikke har kommet til Norge ennå. Økologisk drift blir sett på som en viktig bidragsyter for å sørge for mindre sprøytemiddelbruk. Denne spydspissfunksjonen er også grunnen til at regjeringen nå utarbeider en ny strategi for økologisk landbruk, som skal være med markedsdrevet. Den skal komme samtidig som resultatet fra årets jordbruksforhandlinger blir lansert.

 

Et tankeeksperiment

Med utgangspunkt i tallene over, kan man i Norge legge seg på 5-7% økologisk andel av prioriterte kulturer for økologisk frukt-og grøntproduksjon i norsk sesong (tollbelagt periode på importvarer)? For økologisk produksjon fruktproduksjon vil det si ca 350-400 tonn økologiske epler og 60-80 tonn økologiske plommer hvis vi tar utgangspunkt i produksjonstall for 2016. Tilsvarende verdier for økologisk bærproduksjon vil 250 tonn jordbær og 60 tonn bringebær. Dette er et forsiktig anslag for noen prioriterte kulturer, for å øke produksjonen av økologisk frukt og bær. Disse tallene er trolig mer tilpassa det norske markedet mer enn 15%-målet, som ble satt i den tidlige satsinga på økologisk drift i 2010. Nå gjenstår det om markedsaktørene i Norge mener det samme.

 

Analysebyrået Fresh4cast mener at roboter må ta over mye av arbeidet i logistikkleddet for at mat skal komme raskt nok ut til forbrukerne - spesielt gjennom det økende salget i nettbutikkene.

Analysebyrået Fresh4cast mener at roboter må ta over mye av arbeidet i logistikkleddet for at mat skal komme raskt nok ut til forbrukerne - spesielt gjennom det økende salget i nettbutikkene.

Foto: Frøydis Linden / FMHO

Ferdigmat i en raskere verden

Tilbake til Berlin, Fruit Logistica og verden der ute. Verden går raskere, folk vil ha mer ferdigmat og ferskere kvalitet på frukt - og grønt varene de kjøper. Mike Riley, i analysebyrået Compac, begrunnet et behovet for enda bedre logistikk slik:

-Med økt tilgang til teknologi og nettbutikker, vil forbrukerne i dag ha varene sine raskere og ferskere. Roboter og teknologi må være en del av løsningene, siden det ikke er nok folk til å gjøre jobben raskt nok.

 

Les deler av trendrapporten fra Fruit Logistica 2018  her...

I 2017 ble det laget en trendrapport med framskriving til 2025 - les rapport og se film her... - filmen har noen viktige poeng som var gjeldene på årets seminar også.

 

Rask og lokal distribusjon gir ferskere varer

Den andre løsningen for å få varene ferskt nok ut til kundene er å satse på lokal distribusjon av frukt og grøntprodukter, som naturlig ikke har lang lagringstid eller turn-over i butikk. Det gjelder spesielt korttidsholdbare produkter som i norsk sammenheng vil være salat og andre drivhusvekster, bær, plommer og moreller. Lokal distribusjon direkte fra produsent eller tilkjørt lokalt er derfor et supplement til sentral distribusjon til dagligvarehandelen. Med andre ord bør man ikke se på dette som en konkurranse, men et supplement og eventuelt noe dagligvarehandelen kan være med å legge til rette for. Innenfor norsk bærsalg har Bama delvis lagt til rette for dette de siste årene, og har lokal distribusjon av 55% av norsk jordbærproduksjon.

 

Urban produksjon

Den andre løsningen for lokal distribusjon er super-lokal produksjon til byene, som drivhus på tak eller i gamle parkeringsbygg, hvor ny ledlysteknologi har gjort produksjon av veksthusvekster uten tilgang på daglys både billigere og lettere. På messen var det flere utstyrsleverandører som nå viste til komplette byggesett til «kontainer-produksjon» av veksthusgrønnsaker og urter. I Bergen og Stavanger skal NIBIO blant annet samarbeide med Rieber-fondene om å bygge drivhus på tak og finne fram til forretningsmodeller for urbane takdyrkingsprosjekter. 

 

Underholdning og kunnskap på handlerunden

I butikken har vi 3-6 sekunder å fange kundens oppmerksomhet. Når vi er i butikk med varene i norsk sesong er det viktig at kundene raskt forstår hva som er norskprodusert – og hva som er økologisk. Folk spiser også mer grønt når de er på reise og kjøper mat underveis, i større grad enn før. Derfor må produktutvikling for denne kundegruppen øke, også på grøntsiden. Hvem skal ta dette ansvaret og i hvor stor grad kan næringen selv bidra til slik produktutvikling? Det er vanskelig å si, men  bærsegmentet og frossenbærprodukter ser ut til å øke i popularitet. Og kundene ber om å få mer kunnskap og ideer til hvordan de kan bruke produktet.

Dette er ikke noe nytt, men det nye er at big-data teknologi kan brukes til dette. Et eksempel fra Shanghai viste til en ren opplevelsesbasert dagligvarebutikk, hvor du fikk smakebiter av varene du kan bestille hjem til deg på nett, sammen med skjermbasert informasjon om ulike sorter sine smaksegenskaper (for eksempel brix-og syreverdiene for fruktsorter), sammen med anbefalinger om retter og oppskrifter de ulike varene kan brukes i. Dermed blir opplevelsesaspektet ved å handle inn lagt større vekt på. Den tidtrøytende praktiske innkjøpsdelen kunne gjøre der og da eller hjemme i fred og ro.

 

Trendrapporten fra 2017 understreket hvordan frukt - og grøntmarkedet må tilpasse seg kunder som lever en hverdag med krav til rask, fersk, smakfull og bærekraftig matproduksjon.

Trendrapporten fra 2017 understreket hvordan frukt - og grøntmarkedet må tilpasse seg kunder som lever en hverdag med krav til rask, fersk, smakfull og bærekraftig matproduksjon.

Foto: Frøydis Linden / FMHO

Nettbutikker skaper mindre marginer

Spådommene er at nettbutikksalget kommer til å øke til ca 7% av dagligvarehandelen i dag framt til 2050. Det er en redsel for at dette kan gå ut over sikkerhetsmarginene til en del dagligvarebutikkene, så trendanalytikerne rådet dagligvarehandelen til å kreve høyere marginer eller skaffe seg andeler av nettbutikkmarkedet tidlig. Hvordan dette kommer til å se ut i et langstrakt land som Norge er usikkert, men butikker i storbyer vil nok kjenne på dette trykket.

  

Skrevet av

Frøydis Linden, prosjektleder, Foregangsfylke økologisk frukt og bær, Fylkesmannen i Hordaland.

Publisert 05.04.2018 Sist endra 05.04.2018